Nynorskordboka
harmoni
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein harmoni | harmonien | harmoniar | harmoniane |
Opphav
av gresk harmonia ‘samanføying’Tyding og bruk
- ordna samklang av ulike tonar;jamfør akkord (5)
- likevekt eller samsvar mellom delane i ein heilskap;fred, ro, orden
Døme
- det er dårleg harmoni mellom fargane;
- kjenne ro og harmoni i sinnet;
- leve i harmoni