Nynorskordboka
grunnlov
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein grunnlov | grunnloven | grunnlovar | grunnlovane |
| hokjønn | ei grunnlov | grunnlova | grunnlover | grunnlovene |
Tyding og bruk
lov som fastset grunnleggjande reglar om politisk system og statsform i eit land, og som er overordna alle andre lover;
jamfør konstitusjon (2) og riksskipnad
Døme
- dette er ikkje etter Grunnlova;
- etter borgarkrigen skal endeleg landet få eiga grunnlov