Nynorskordboka
glefse 2
glefsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glefsaå glefse | glefsarglefser | glefste | har glefst | glefs! |
| glefsar | glefsa | har glefsa | glefs!glefsa!glefse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glefst + substantiv | glefst + substantiv | den/det glefste + substantiv | glefste + substantiv | glefsande |
| glefsa + substantiv | glefsa + substantiv | den/det glefsa + substantiv | glefsa + substantiv | |
Opphav
norrønt glefsa; samanheng med glapeTyding og bruk
- (prøve å) bite kjapt og iltert;snappe med munnen
Døme
- hunden glefser;
- ulven glefste etter handa hennar
- i overført tyding: svare kort og sint;sende sinte, spydige eller hånlege merknader
Døme
- dei står og glefser til kvarandre;
- ho glefste etter ektemannen
- ete grådig og fort;jafse, sluke
Døme
- glefse i seg maten