Nynorskordboka
gjette
gjetta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjettaå gjette | gjettar | gjetta | har gjetta | gjett!gjetta!gjette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gjetta + substantiv | gjetta + substantiv | den/det gjetta + substantiv | gjetta + substantiv | gjettande |
Opphav
av eldre dansk gæde; same opphav som norrønt geta og gjete (2Tyding og bruk
Døme
- gjette gåter;
- gjett kven det er;
- gjette seg til noko;
- gjette rett;
- gjett om eg er glad!
- han gjetta på kvar dei kom frå