Nynorskordboka
gebiss
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit gebiss | gebisset | gebiss | gebissa |
Opphav
frå tysk , opphavleg ‘det som ein bit med’; samanheng med biteTyding og bruk
- kunstig tannsett;laustenner
Døme
- setje inn gebisset
- i slang: naturlege tenner
Døme
- pusse gebisset