Nynorskordboka
gang
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein gang | gangen | gangar | gangane | 
Opphav
norrønt gangr; samanheng med gå (1Tyding og bruk
- rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
- livsens gang;
 - gangen i arbeidet;
 - gangen i filmen;
 - arbeidet går sin vande gang
 
- som etterledd i ord som
 - handlingsgang
 - saksgang
 
 Døme
- få gang i ølet;
 - setje gang på deigen
 
- gjæringsmiddel, gjær
 - ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);entré, korridor
Døme
- vente ute på gangen;
 - set skoa frå deg i gangen
 
 - smal passasje eller veg
- som etterledd i ord som
 - grusgang
 - hagegang
 - singelgang
 
 
Faste uttrykk
- gå nokon/noko ein høg gangkunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
- dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
 - skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
 
 - i gangi rørsle, i fart;
i verksemd, i drift;
i gjenge- toget er i gang;
 - setje klokka i gang;
 - kome i gang med arbeidet;
 - krigen er i full gang;
 - få i gang nye kurs
 
 - på gangi emning
- noko var på gang