Nynorskordboka
fungere
fungera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fungeraå fungere | fungerer | fungerte | har fungert | funger! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fungert + substantiv | fungert + substantiv | den/det fungerte + substantiv | fungerte + substantiv | fungerande |
Opphav
latin fungi ‘gjere, fullføre’Tyding og bruk
- gjere teneste (mellombels, som vikar)
Døme
- han fungerer som trenar;
- fungerande formann;
- denne kassa får fungere som stol
- fylle oppgåva si;verke, gå (tilfredsstillande)
Døme
- maskinen, rotoren, hjartet, kroppen, systemet, samarbeidet fungerer (godt)