Nynorskordboka
framdrift
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei framdrift | framdrifta | framdrifter | framdriftene |
Tyding og bruk
- det å drive noko framover
Døme
- framdrifta av båten
- gang i arbeid eller liknande
Døme
- framdrifta av prosjektet går etter planen
- indre trong eller vilje til å kome seg fram;
Døme
- han eig ikkje framdrift