Nynorskordboka
fortumla
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
fortumla | fortumla | fortumla | fortumla |
Opphav
jamfør tummel; av forelda fortumle, opphavleg ‘gjere ør av tummel’Tyding og bruk
Døme
- bli fortumla av fallet
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
fortumla | fortumla | fortumla | fortumla |