Nynorskordboka
fornuft
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei fornuft | fornufta | fornufter | fornuftene |
Opphav
av lågtysk vornemen ‘oppfatte’Tyding og bruk
- sunn sans eller dømmekraft;
Døme
- bruke fornuft;
- kome til fornuft;
- eig du ikkje fornuft?
- appellere til fornuft;
- vanleg fornuft;
- det er inga fornuft i dette;
- fornufta vil sigre;
- i strid med all fornuft
- evne til logisk og rasjonell tenking;
Døme
- den reine fornuft;
- redsla vann over fornufta;
- late seg styre av kjensler framfor fornuft
- det som er rett, vitug eller gagnleg
Døme
- ei handling bortanfor all fornuft;
- tale ein til fornuft
Faste uttrykk
- sunn fornuftallmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
folkevit- bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
- vere utstyrt med sunn fornuft
- ta til fornuftinnsjå kva som er mest føremålstenleg, rett, klokt eller liknande
- be regjeringa ta til fornuft;
- folk må ta til fornuft snart