Nynorskordboka
forlove 2
forlova
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlovaå forlove | forlovar | forlova | har forlova | forlov!forlova!forlove! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forlova + substantiv | forlova + substantiv | den/det forlova + substantiv | forlova + substantiv | forlovande |
Opphav
same opphav som forlove (1Faste uttrykk
- forlove segavtale ekteskap;
trulove seg- dei forlova seg førre veke;
- det gjekk rykte om at han hadde forlova seg