Artikkelside

Nynorskordboka

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å fordømaå fordøme	fordømer	fordømde	har fordømt	fordøm!
å fordømaå fordøme	fordømer	fordømte
å fordømmaå fordømme	fordømmer	fordømde
å fordømmaå fordømme	fordømmer	fordømte

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
fordømd + substantiv	fordømt + substantiv	den/det fordømde + substantiv	fordømde + substantiv	fordømande
fordømt + substantiv		den/det fordømte + substantiv	fordømte + substantiv	fordømande
fordømd + substantiv		den/det fordømde + substantiv	fordømde + substantiv	fordømmande
fordømt + substantiv		den/det fordømte + substantiv	fordømte + substantiv	fordømmande

Opphav

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Tyding og bruk

i religiøst mål: dømme til evig straff
- brukt som substantiv
  dei fordømde
halde for mindreverdig;
ta avstand frå;
kritisere, klandre
Døme
- fordøme alt vald

Faste uttrykk

fordøme seg på
forbanne seg på