Nynorskordboka
fordom 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fordom | fordomen | fordomar | fordomane |
| fordommen | fordommar | fordommane | |
Opphav
etter tysk VorurteilTyding og bruk
dom, omdømming eller meining som byggjer på ei fastlåst overtyding, og ikkje på (nøktern) kunnskap om den saka det gjeld
Døme
- ha fordomar mot nokon;
- vere full av fordomar;
- fri seg frå fordomar