Nynorskordboka
forde 2
forda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fordaå forde | fordar | forda | har forda | ford!forda!forde! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forda + substantiv | forda + substantiv | den/det forda + substantiv | forda + substantiv | fordande |
Opphav
norrønt forðaTyding og bruk
flytte på;
Døme
- forde fram posten;
- forde bordet
Faste uttrykk
- forde segha seg unna, rømme
- ford deg herifrå!