Nynorskordboka
fløyme
fløyma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fløymaå fløyme | fløymer | fløymde | har fløymt | fløym! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fløymd + substantiv | fløymt + substantiv | den/det fløymde + substantiv | fløymde + substantiv | fløymande |
Opphav
av flaumTyding og bruk
- ha stor vassføring;lage flaum (1)
Døme
- elvane fløymer
- i overført tyding: strøyme, velle;renne rikeleg
Døme
- blodet fløymer;
- vatnet fløymde ned frå himmelen;
- sola fløymer inn gjennom vindauga;
- pengane fløymde inn
- brukt som adjektiv
- fløymande tonar
Faste uttrykk
- fløyme oververe så full at væske renn over kanten på kar, elv eller liknande;
vere eller bli overflødd- elva fløymer over;
- hagen er i ferd med å fløyme over