Artikkelside

Nynorskordboka

flane

flana

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å flanaå flaneflanarflanahar flanaflan!flana!flane!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
flana + substantivflana + substantivden/det flana + substantivflana + substantivflanande

Opphav

norrønt flana ‘drive omkring’; samanheng med flakke

Tyding og bruk

  1. vere nyfiken;
    Døme
    • kva flanar du etter?
  2. fare høgt og lågt
    Døme
    • flane og renne allstad