Nynorskordboka
fartøy
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit fartøy | fartøyet | fartøy | fartøya |
Opphav
frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy (2Tyding og bruk
større farkost, særleg til bruk på vatn
- som etterledd i ord som
- borefartøy
- fangstfartøy