Nynorskordboka
etterkomar, etterkommar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein etterkomar | etterkomaren | etterkomarar | etterkomarane |
| ein etterkommar | etterkommaren | etterkommarar | etterkommarane |
Tyding og bruk
- person i rett nedstigande slektslinje
Døme
- etterkomarane våre;
- han er etterkomar av Harald Hårfagre
Døme
- etterkomaren i stillinga fekk raskt sparken