Nynorskordboka
enkelperson, enkeltperson
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein enkelperson | enkelpersonen | enkelpersonar | enkelpersonane |
| ein enkeltperson | enkeltpersonen | enkeltpersonar | enkeltpersonane |
Tyding og bruk
éin einskild person sett i motsetnad til ei gruppe, eit samfunn eller liknande
Døme
- det er enkelpersonar som står bak protestane