Nynorskordboka
ekskommunisere
ekskommunisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ekskommuniseraå ekskommunisere | ekskommuniserer | ekskommuniserte | har ekskommunisert | ekskommuniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ekskommunisert + substantiv | ekskommunisert + substantiv | den/det ekskommuniserte + substantiv | ekskommuniserte + substantiv | ekskommuniserande |
Opphav
av latin ex ‘ut’ og communicare ‘dele med ein’Tyding og bruk
stengje ute frå (den katolske) kyrkja;
lyse i bann