Nynorskordboka
eigne
eigna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eignaå eigne | eignar | eigna | har eigna | eign!eigna!eigne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eigna + substantiv | eigna + substantiv | den/det eigna + substantiv | eigna + substantiv | eignande |
Opphav
norrønt eigna ‘gje til eige’; samanheng med eige (2 og eigenFaste uttrykk
- eigne segvere eigna;
passe (5, 1), høve (2, 1)- boka eignar seg ikkje for barn;
- eigne seg som lærar
- eigne til segta i eige;
ta opp i seg;
tileigne seg