Nynorskordboka
tåkeheim
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tåkeheim | tåkeheimen | tåkeheimar | tåkeheimane |
Tyding og bruk
- tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversikteleg;tenkt stad der alt er uklart;
Døme
- ein politisk tåkeheim;
- å snakke med dei er som å gå rundt i ein tåkeheim;
- ideane deira er heilt inni tåkeheimen;
- han er forsvunne langt inn i tåkeheimen
- stad som er hylla inn i tåke;
Døme
- dei gjekk seg vill i tåkeheimen;
- fjella gøymer seg i tåkeheimen