Nynorskordboka
tidsvitne
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tidsvitne | tidsvitnet | tidsvitne | tidsvitna |
Tyding og bruk
person som sjølv har opplevd ei historisk hending eller ein historisk periode og kan fortelje om det
Døme
- eit tidsvitne frå krigen