Nynorskordboka
tildøming, tildømming
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tildøming | tildøminga | tildømingar | tildømingane |
| ei tildømming | tildømminga | tildømmingar | tildømmingane |
Tyding og bruk
det å tildøme nokon noko;
avgjerd (etter vurdering) som peiker ut den som skal få noko