Nynorskordboka
tannlege, tannlækjar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tannlækjar | tannlækjaren | tannlækjarar | tannlækjarane |
| ein tannlege | tannlegen | tannlegar | tannlegane |
Tyding og bruk
person med odontologisk utdanning som har til yrke å arbeide med tannbehandling
Døme
- utdanne seg til tannlege;
- få ein time hos tannlegen