Nynorskordboka
desertere
desertera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deserteraå desertere | deserterer | deserterte | har desertert | deserter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| desertert + substantiv | desertert + substantiv | den/det deserterte + substantiv | deserterte + substantiv | deserterande |
Uttale
deserteˊreOpphav
gjennom fransk ‘gjere øyden’; frå latin deserere ‘fare frå, gje opp’Tyding og bruk
rømme frå militærteneste, særleg i krig