Bokmålsordboka
detonere 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å detonere | detonerer | detonerte | har detonert | detoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| detonert + substantiv | detonert + substantiv | den/det detonerte + substantiv | detonerte + substantiv | detonerende |
Opphav
av latin de- og tonare ‘tordne’Betydning og bruk
eksplodere (1) eller få til å eksplodere
Eksempel
- bomben detonerte;
- detonere en mine