Bokmålsordboka
desorientert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| desorientert | desorientert | desorienterte | desorienterte |
Betydning og bruk
- i villrede;
Eksempel
- de motstridende svarene gjorde henne desorientert
- som har mistet retningen
Eksempel
- være desorientert om veien