Bokmålsordboka
åme
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åme | åmen | åmer | åmene |
| hunkjønn | ei/en åme | åma | ||
Opphav
beslektet med norrønt ama ‘plage’ og moderne norsk amperBetydning og bruk
insektlarve med føtter, særlig sommerfugllarve