Bokmålsordboka
deisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en deisme | deismen | deismer | deismene |
Uttale
de-isˊmeOpphav
fra fransk; av latin deus ‘gud’Betydning og bruk
filosofisk lære som går ut på at det fins en gud som har skapt alt, men som ikke aktivt styrer verden eller åpenbarer seg