Bokmålsordboka
cesur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en cesur | cesuren | cesurer | cesurene |
Uttale
sesuˊrOpphav
av latin caesura ‘avskjæring’Betydning og bruk
- i metrikk: pause, hvilepunkt (2) inne i en (lengre) verselinje
- i musikk: hvilepunkt (2) som holder musikalske motiver fra hverandre