Bokmålsordboka
bøyningsending, bøyingsending
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bøyingsending | bøyingsendingen | bøyingsendinger | bøyingsendingene |
| en bøyningsending | bøyningsendingen | bøyningsendinger | bøyningsendingene | |
| hunkjønn | ei/en bøyingsending | bøyingsendinga | bøyingsendinger | bøyingsendingene |
| ei/en bøyningsending | bøyningsendinga | bøyningsendinger | bøyningsendingene | |
Betydning og bruk
i språkvitenskap: ending som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsending
Eksempel
- i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsending