Bokmålsordboka
buntmaker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en buntmaker | buntmakeren | buntmakere | buntmakerne |
Opphav
av lavtysk bunt ‘pelsverk’ og -makerBetydning og bruk
person som er faglært i skinnarbeid