Bokmålsordboka
buk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en buk | buken | buker | bukene |
Opphav
norrønt búkrBetydning og bruk
- underside eller nederste del av kropp på dyr
Eksempel
- hestene stod i vann til buken
- mage (1, 4) på menneske
Eksempel
- mannen fikk alvorlige skader i buken
- rundet del på beholder eller lignende
- understell på flykropp;jamfør buklande