Bokmålsordboka
bråkmaker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bråkmaker | bråkmakeren | bråkmakere | bråkmakerne |
Opphav
jamfør -maker (1Betydning og bruk
- bråkete person
Eksempel
- han var en bølle og en bråkmaker
- person som steller til bråk (2, 2)
Eksempel
- saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker