Bokmålsordboka
brutal
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| brutal | brutalt | brutale | brutale |
Opphav
fra fransk; av latin brutus ‘tung, dum, følelsesløs’Betydning og bruk
Eksempel
- en rå og brutal person;
- brutal oppførsel
- brukt som adverb:
- all motstand ble brutalt slått ned