Bokmålsordboka
bruk 1
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bruk | bruken | bruker | brukene |
| intetkjønn | et bruk | bruket | bruk | brukabrukene |
Opphav
fra lavtysk; av brukeBetydning og bruk
- det å bruke eller bli brukt
Eksempel
- gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
- bare til utvortes bruk;
- sofaen var slitt av bruk;
- alt til sitt bruk
Eksempel
- ta hensyn til gammel bruk og hevd
Faste uttrykk
- få bruk forfå behov for
- nyttige ting en kan få bruk for
- gå av brukbli stadig mindre brukt
- denne betegnelsen har gått av bruk
- ha bruk forha behov for;
behøve- jeg har alt jeg har bruk for
- skikk og brukvanlig og tradisjonsbundet væremåte
- han har ikke lært skikk og bruk hjemme
- ta i brukbegynne å bruke
- de tok i bruk nye metoder