Bokmålsordboka
brott 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et brott | brottet | brott | brottabrottene |
Opphav
norrønt brot; samme opprinnelse som bruddBetydning og bruk
- det at bølger bryter på grunner og skjær;
Eksempel
- seile gjennom brott og brann
- som etterledd i ord som
- glassbrott