Bokmålsordboka
brokke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brokke | brokken | brokker | brokkene |
Opphav
fra tysk; beslektet med brekke (2Betydning og bruk
særlig i flertall: bruddstykke
Eksempel
- hun siterte brokker av et dikt