Artikkelside

Bokmålsordboka

brokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen brokkbrokkenbrokkerbrokkene
intetkjønnet brokkbrokketbrokkbrokkabrokkene

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie