Bokmålsordboka
brette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brette | bretter | bretta | har bretta | brett! |
| brettet | har brettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bretta + substantiv | bretta + substantiv | den/det bretta + substantiv | bretta + substantiv | brettende |
| brettet + substantiv | brettet + substantiv | den/det brettede + substantiv | brettede + substantiv | |
| den/det brettete + substantiv | brettete + substantiv | |||
Opphav
norrønt bretta ‘reise opp’; av brattBetydning og bruk
bøye, folde, legge sammen
Eksempel
- brette arket;
- kortet må ikke brettes;
- brette servietter;
- brette sammen avisen;
- brette til side sengeteppet
Faste uttrykk
- brette nedbøye eller rulle ned
- brette ned jakkekragen
- brette oppbøye eller rulle opp
- brette opp skjorteermene
- brette ut
- folde ut noe som har vært brettet sammen
- brette ut kartet
- i overført betydning: gjøre kjent;
avsløre (1)- den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten