Bokmålsordboka
brennkulde
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en brennkulde | brennkulden | brennkulder | brennkuldene |
hunkjønn | ei/en brennkulde | brennkulda |
Betydning og bruk
sterk kulde;
jamfør brenn- (1)
Eksempel
- håpe på tidlig snø uten brennkulde