Artikkelside

Bokmålsordboka

brakke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen brakkebrakkenbrakkerbrakkene
hunkjønnei/en brakkebrakka

Opphav

gjennom tysk; fra fransk

Betydning og bruk

enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
Eksempel
  • 1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien;
  • mange elever starter skolehverdagen i brakker

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale;
    fullt hus
    • spille for stinn brakke;
    • i puben var det stinn brakke og stor stemning