Artikkelside

Bokmålsordboka

brakk 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en brakk	brakken	brakker	brakkene

Opphav

fra lavtysk ‘nypløyd land’; beslektet med brekke (

Betydning og bruk

tilstand som et bearbeidet jordstykke er i når det ligger unyttet i (en del av) vekstperioden
brakkmark