Bokmålsordboka
borgerlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | |
| borgerlig | borgerlig | borgerlige | borgerlige | 
Betydning og bruk
- som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;ikke-sosialistisk
Eksempel
- de borgerlige partiene;
 - borgerlig regjering;
 - borgerlig revolusjon
 
- som adverb:
- stemme borgerlig
 
 
 - som ikke er kirkelig eller religiøs;verdslig; motsatt kirkelig
Eksempel
- borgerlig vielse;
 - borgerlig begravelse
 
- som adverb
- paret giftet seg borgerlig
 
 
 - i samsvar med middelklassens normer
Eksempel
- borgerlig livsførsel;
 - borgerlig moral;
 - komme hjem i borgerlig tid
 
 - som vedkommer en statsborger;samfunnsmessig
Eksempel
- det er ens borgerlige plikt;
 - borgerlige retter
 
 - sivil;til forskjell fra militær (2
Eksempel
- borgerlig strafferett
 
 - ikke adelig eller kongelig
Eksempel
- borgerlig ektefelle
 
- som adverb
- prinsen giftet seg borgerlig
 
 
 
Faste uttrykk
- borgerlig moraltilsynelatende plettfri moral