Bokmålsordboka
yte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yte | yter | yta | har yta | yt! |
| ytet | har ytet | |||
| ytte | har ytt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| yta + substantiv | yta + substantiv | den/det yta + substantiv | yta + substantiv | ytende |
| ytet + substantiv | ytet + substantiv | den/det ytede + substantiv | ytede + substantiv | |
| den/det ytete + substantiv | ytete + substantiv | |||
| ytt + substantiv | ytt + substantiv | den/det ytte + substantiv | ytte + substantiv | |
Opphav
norrønt ýta ‘skyve fram eller ut’, av utBetydning og bruk
- gi, bidra med
Eksempel
- yte hjelp;
- yte noen rettferdighet
- klare, prestere, utføre
Eksempel
- han ytte sitt beste under konkurransen