Bokmålsordboka
ynde 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ynde | ynden | ynder | yndene |
Opphav
norrønt yndi ‘glede’Betydning og bruk
yndig utseende eller vesen
Eksempel
- ynden hos et lite barn;
- ynden i et rolig landskap;
- de danser ballett med ynde og stil