Bokmålsordboka
våpenhvile
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en våpenhvile | våpenhvilen | våpenhviler | våpenhvilene |
hunkjønn | ei/en våpenhvile | våpenhvila |
Betydning og bruk
foreløpig stans i krigshandlinger;
våpenstillstand