Bokmålsordboka
væremåte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en væremåte | væremåten | væremåter | væremåtene |
Betydning og bruk
måte å være på;
måte å oppføre seg på
Eksempel
- en ærlig og direkte væremåte