Bokmålsordboka
votere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å votere | voterer | voterte | har votert | voter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| votert + substantiv | votert + substantiv | den/det voterte + substantiv | voterte + substantiv | voterende |
Opphav
gjennom engelsk eller fransk, fra middelalderlatin, av latin votum ‘løfte, ønske’; jamfør votumBetydning og bruk
holde avstemning;
Eksempel
- votere for noe;
- votere mot noe;
- de voterte over forslaget
Faste uttrykk
- votere innstemme inn (i et parti, styre eller lignende)
- hun ble votert inn på tredje plass
- votere nedstemme over og forkaste